Skolens tilbud / Bygg- og anleggsteknikk

Bygg- og anleggsteknikk

Publisert 04.10.2011 17:34,
Sist oppdatert 11.10.2016 13:45
Samfunnets byggebehov må dekkes av profesjonelle yrkesutøvere i alle fag. Bygg- og anleggsnæringen i Norge omsetter for omlag 182 milliarder pr.år. Grovt sett fordeler dette seg på tre like store hovedgrupper: Anleggsvirksomhet, boliger, og industribygg.

 

Pr. 31.12.10 var det 195 000 personer i den produserende delen av næringen som arbeider med bygging, drift og vedlikehold av faste byggverk eller anlegg. Hvis vi også tar med de virksomheter som produserer byggevarer og tjenester som er nødvendig for å utføre dette arbeidet, slik som materialprodusenter, byggevarehandel, arkitekter, rådgivende ingeniører og offentlig byggeadministrasjon sysselsetter bygge - og anleggsnæringen 250 000 personer eller 20% av den totale sysselsettingen. For å opprettholde kapasiteten må bransjen rekruttere 8 - 10000 nye medarbeidere pr.år. Kort sagt skal hver 5 ungdomsskoleelev ha sitt fremtidige arbeid i bygg- og anleggsnæringen. Omlag 20% av disse vil ha behov for høyere utdanning og flertallet vil ha behov for fagutdanning.

 

Heisekran

 Hovedmodellen for å bli fagarbeider er:

2 år på skole og 2 år i bedrift
VG1 Bygg- og anleggsteknikk -VG2 kurs + 2 år som lærling i en bedrift.

Som lærling i to år får lærlingen en samlet lønn som tilsvarer en årslønn for en fagarbeider. Det er også mulig å ta et almennfaglig påbyggingsår etter VG2 eller etter avlagt fag/svennprøve for å få generell studiekompetanse. Har du yrkeskompetanse i tillegg til teoriutdannelse på høyskolenivå står du meget sterkt når du søker ledende stillinger.

 

VG1 Bygg- og anleggsteknikk

VG1 bygg- og anleggsteknikk er et felles kurs for elever som skal fortsette opplæringen på VG2  i programområdene:

  • Byggteknikk (Murerfaget, tømrerfaget, betongfaget, stillasbyggerfaget).
  • Overflateteknikk (Malerfaget, industrimalerfaget, renholdsoperatørfaget).   
  • Anleggsteknikk (Fjellarbeidsfaget, anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget). Klima energi og miljø, (Rørleggerfaget, ventilasjons- og sikkerhetsfaget, taktekkerfaget). 
  • Treteknikk ( Trevare- og bygginnredningsfaget, trelastfaget, limtreproduksjonsfaget). I tillegg er det særløp for steinfaget, feierfaget, isolatørfaget og glassfaget. Særløp betyr at det ikke er noe tilbud på VG2 nivå, men at elevene begynner som lærlinger i bedrift etter VG1 bygg- og anleggsteknikk.

Kurset gir innføring i bruk av materialer og verktøy, bygningskonstruksjoner og i utførelse av de viktigste arbeidsoppgavene som disse fagene har felles. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) går igjen som en rød tråd i alle disse lærefagene, og vil bli særlig vektlagt på VG1. Elevene får på denne måten et godt grunnlag for et bevisst valg av VG2  kurs og for videre opplæring til sitt fremtidig yrke.

Bredden i kurset gir elevene mulighet til å forstå sammenhengen mellom ulike fagområder og bransjer som har et faglig fellesskap.

 Bygg- og anleggsteknikk m/idrett

Stange videregående skole har et eget tilbud til elevene som ønsker å kombinere byggfag og idrett. Nærmere informasjon om dette finner du ved å lese vedlegget under:

Sannsynlig struktur for Bygg- og anleggsteknikk ved Stange videregående skole:

Vg1 Vg2
Bygg- og anleggsteknikk Byggteknikk (murerfaget, betongfaget, tømrerfaget, stillasbyggerfaget)

 

Yrkeskompetanse

Å ha yrkeskompetanse vil si at man er utdannet til å utøve et yrke. Ved å velge programområder fra de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan du oppnå forskjellige former for yrkeskompetanse:

 

Yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev
Opplæring i de såkalte lærefagene fører fram til fag- eller svennebrev, etter avlagt fag- eller svenneprøve.

  • I håndverkspregede fag heter det svennebrev og svenneprøve, for eksempel har en smed svennebrev.
  • I andre fag heter det fagbrev og fagprøve, for eksempel har en sveiser fagbrev.

I lærefag foregår opplæringen både i skole og bedrift, over totalt fire år eller mer. Les mer om opplæring i bedrift.

 

Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev
Opplæring i de fagene som ikke hører inn under lærefagene, fører fram til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. Yrkesutdanningen er lagt opp som tre års opplæring i skole, ofte med innlagte praksisperioder. For eksempel har en helsesekretær yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev.
Innenfor flere fagområder gir yrkeskompetanse deg grunnlag for videre utdanning på fagskole. Fag- eller svennebrev gir grunnlag for mesterbrev.